Etter å ha lekt og lekt, løpt og lekt enda litt mer, syntes matforeldrene våre at det var på tide å roe seg. Jeg er litt tungbedd så måtte i buret for å klare å roe meg, mens Troja lå i stolen. Her lå vi å så på hverandre, luktet på hverandre og ladet opp til enda litt mer leking.
Hver gang jeg er på tur og passerer der Troja bor vil jeg dit, og prøver å ta av på alle mulige veier og stier i håp om å besøke Troja. Vi møtes nok flere ganger i uka likevel, men jeg kunne kanskje tenkt meg å leke med henne hele tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar