Det ble en hard start på dagen, jeg ble frykelig bilsyk å fikk sitte foran med mamsen, men jeg ble fortsatt bilsyk. Jeg brekker meg såpass mye før det skjer noe mer, så de rekker som regel å stoppe så jeg får litt frisk luft, men jeg klarer ikke å holde igjen det som bare må komme likevel. Ikke klarte jeg å holde på maten jeg fikk når jeg kom fram heller. Men det er likevel mye bedre å få sitte sammen med mamsen foran, enn å sitte/stå i buret mitt. (jeg legger meg bare når det passer meg, eller når jeg er slitt ut)
Jeg var superflink stort sett hele tiden, sitter å ser på å vil gjerne hilse på alt som kryper og går. mange spennende folk og hunder, men jeg får bare hilse på de menneskene som kommer bort til meg. Det er stas!! Mamsen å papsen trener meg på å ikke skulle løpe eller hoppe mot folk som passerer, for jeg vil jo så gjerne hilse på ALLE! og det blir mye sitt da. Og når noen kommer å hilser på meg må jeg sitte mens de klapper meg.
Det var også godt å få litt kos i armene til papsen (eller i fanget til mamsen)
På tur hjem gikk det litt bedre i bilen, med bare en stopp. Jeg var veldig sliten etter alle intrykkene, så mye folk, hunder, lyd og ikke minst spennende lukter! Jeg koste meg stort sett, å ble det litt mye så fikk jeg opp i armene (særlig når det passerte mange biler)
Nå nyter jeg kvelden med litt kos og bare det å være hjemme på kjent territorie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar