takras

Når vi kom til mamsen sine foreldre kjente jeg meg igjen. Jeg løp til plassen jeg sto ute sist jeg var her, i håp om at det var deilig tørt høy å boltre seg i. Jeg ble litt skuffet da det ikke var noe høy der med en gang. Ikke får jeg stå der enda heller, mamsen sier jeg må vente på at det skal rase ferdig fra taket først.
Kanskje i morgen?