Vi besøkte hunden Alfred og familien hans som nettopp hadde flyttet inn i et nyoppusset hus. De hadde det veldig fint, og jeg fikk hilse på et lite barn for første gang. Jeg var faktisk litt mer forsiktig, men jeg prøvde å bite fingrene hennes også. Da sa matfar, nei!
Alfred er også alaska husky, men han er ikke så atletisk som meg, han er veldig stor, så jeg syntes han var ganske skummel. Men jeg var så nysgjerrig at jeg turte å lukte på snuten hans. Det var derimot så mange nye inntrykk at jeg ikke klarte å tisse når jeg skulle, så jeg tisset mens jeg satt i fanget til matfar.
Jeg vil så ofte som mulig kunne ligge å hvile i fanget til matfar eller matmor, men jeg hviler også godt i buret mitt hvis jeg ikke får oppmerksomhet. Når jeg klør mest i tennene gir de meg en pinne å bite på, men jeg synes det er best å bite i fingre og klær. Det får jeg ikke lov til. Men jeg klarer å roe meg ned etterhvert.
Etter å ha vært på langtur ble jeg veldig sliten, ja det kan være at det å besøke Alfred også gjorde meg ganske sliten. Jeg ville iallefall helst sove og kose hele dagen etter. Så matmor sa jeg fikk lov å ta en hviledag...
Vi hvilte ikke bare da, vi gikk en liten tur og vi trente mye på å sitte å ligge. Matmor og matfar vil jeg skal lære trøndersk, så de sier "sætt deig" og "lægg deig" til meg. Det er ikke alltid så lett å få det til, men har de en belønning til meg er jeg veldig flink til å sitte. Særlig før jeg får maten min er jeg veldig flink, men det er ikke alltid like lett å vente til de sier "værsågod".
Jeg har også hilst på gordon setteren Troja. Matmor sier at vi må bli venner med Troja, fordi vi kommer til å gå en del turer sammen, og etterhvert når jeg blir større så skal vi trekke og snørekjøre når menneskene skal gå på ski. Troja var veldig tålmodig med meg, selv om jeg hoppet opp på henne. Ja, jeg var virkelig tøff når jeg skulle hilse på henne. Jeg ble nesten litt plagsom, så matmor måtte ettehvert ta meg opp i fanget sitt.